alt.

Var på tide å gi fra seg et livstegn nå kanskje.

I helga var jeg på NM og det var fint, med fin kaffe, fine mennesker og altfor mye altfor god mat. Overlevde turen til tross for dårlig rom med brennmerker på gulvet,bad med dør montert feil vei, så man kunne låse andre inne på badet men ikke seg selv, to varmeovner som ville brenne opp hele pensjonatet så vi ikke turde å ha de på og hadde ca. 10 grader på rommet hele tiden og dusj uten forheng som ville lage svømmebasseng på gulvet.

Dagene mine for tiden består stort sett av kafébesøk to ganger om dagen, og å sitte i en orkestergrav, og jeg liker det selvom jeg er syk og dør litt fordi jeg er utslitt.
Mandag var Tuva, Jørgen og jeg (legg merke til at jeg fortsatt nevner meg selv til slutt) dødsspontane etter øvelsen og dro på kino og så "Shutter Island".
Da vi hadde kommet inn i kinosalen, og sett ferdig reklamen begynte en trailer vi synes var litt unormalt lang. For sikkerhetsskyld snudde vi oss rundt og spurte en dame bak oss om hvilken film dette var.
Vi hadde selvfølgelig klart å somle oss inn i feil kinosal.
Filmen har jeg ennå ikke funnet ord til å beskrive, så jeg får bare si at jeg definitivt likte den, og at jeg har sett få bedre filmer i mitt liv (selv om jeg gjemte meg bak jakka mi en god del av den).


Operapremieren gikk også kjempefint, og jeg koste meg veldig selvom jeg egentlig ikke har så veldig mye til overs for engelsk barokk-opera.
Nå har jeg enda ikke begynt på skolen, og siden jeg har vært oppe siden kl. 9 har jeg fått mye nyttig ut av dagen, som å se på sex and the city, drikke indisk te, spise litt av lionsjokoladen som jeg fikk i posten, spist litt avansert frokost, vært syk og hørt på finefine pianokvartetten til Mahler som jeg har forelsket meg i etter å ha sett Shutter Island http://open.spotify.com/track/74G3dm4zj38KdKzybRc9WR
(jeg er ikke den mest erfarne med spotifylinker, så ikke forundre dere om den ikke virker).

Sinna-Elise

Her om dagen spiste jeg en lion-is og ble dødsskuffa fordi den mangla karamell.
Dette resulterte i en nokså bitter mail til nestle der jeg fortalte om min noe traumatiske opplevelse.

Hei Elise,
Takk for mail. Vi beklager sterkt at det ikke var noe karamell i Lion-isen du kjøpte. Slik skal det ikke være. Om du har tatt vare på papiret til produktet er det fint om du kan maile oss batchkoden som står der, samt best før dato. Uten dette får vi dessverre ikke undersøkt saken nærmere.

Vi beklager igjen det inntrufne og er takknemlig for at du tok kontakt med oss. Vi videreformidler din informasjon til vår fabrikk så de blir kjent med problemet.


For kompensasjon for denne kjedelige hendelsen sender vi deg Lion sjokolader i posten om du mailer oss adressen din. Vi har dessverre ingen mulighet til å sende ut is da denne vil smalte på veien.


Håper sjokoladene faller i smak.

Med vennlig hilsen

Forbrukerkontakt

AS Nestlé Norge

Jeg elsker de ♥

Nå er virkelig alt bare fryd og gammen, og jeg skal bestille fiiine kjoler på internett. Denne koster bare 200 kr også :D


og



og så fant jeg også verdens fineste kjole fra samme sted, men vet ikke om jeg kan ta meg helt råd til å kjøpe en kjole jeg eeeegentlig ikke trenger til 600 kroner. (Den sys etter mål så den er absolutt verdt pengene)


Kan noen venneligst gifte seg eller noe, så jeg har et påskudd til å kjøpe den? :)

Jeg er glad fordi:

I dag har Henriette, Halvor, Karoline, Marita, Ingeborg og jeg (se hvor flink jeg er og nevner meg selv til slutt, Jørgen) spilt konsert på et eldresenter i Drammen.
Etter en del kaos, som å trykke opp 50 ark med en gammel versjon av programmet og å trykke opp 50 nye ark det sto "vårkosnert" på fikk vi kommet oss til bilen og kjørt til Åssiden.
Vi klarte å komme litt seint fram, siden vi havna bak busser som kjørte i ca 15 km/t, kule ungdommer med sæggebukser som sneeeeeglte seg over veien og så klarte vi å kjøre forbi innkjørselen til eldresenteret vi skulle på TO ganger.
Akkurat det var jo ikke så rart, det sto jo bare skilta BÅDE til eldresenteret vi skulle til, og til kirken like ved som vi skulle spille i et rom ved.

Heldigvis slutta problemene her.
De gamle var utrolig glade for at vi kom og veldig søte, de nynna med på det de kunne, og gråt en skvett på "Gje meg handa di ven".
Etter ca. 100 kopper te med de gamle etter konserten, dro jeg hjem og var hjemme allerede 13.45. :D
Etter jeg kom hjem har jeg gjort kjempenødvendige ting, som å spise et tonn sjokolade og lese avisen.

(Bilder fra spilleoppdraget kommer når mannen med kameraet føler for å legge de ut på nettsidene (!) til eldresenteret).

I kveld skal jeg på jazzkafe, og det blir ikke så dumt det heller :)