alt.

Var på tide å gi fra seg et livstegn nå kanskje.

I helga var jeg på NM og det var fint, med fin kaffe, fine mennesker og altfor mye altfor god mat. Overlevde turen til tross for dårlig rom med brennmerker på gulvet,bad med dør montert feil vei, så man kunne låse andre inne på badet men ikke seg selv, to varmeovner som ville brenne opp hele pensjonatet så vi ikke turde å ha de på og hadde ca. 10 grader på rommet hele tiden og dusj uten forheng som ville lage svømmebasseng på gulvet.

Dagene mine for tiden består stort sett av kafébesøk to ganger om dagen, og å sitte i en orkestergrav, og jeg liker det selvom jeg er syk og dør litt fordi jeg er utslitt.
Mandag var Tuva, Jørgen og jeg (legg merke til at jeg fortsatt nevner meg selv til slutt) dødsspontane etter øvelsen og dro på kino og så "Shutter Island".
Da vi hadde kommet inn i kinosalen, og sett ferdig reklamen begynte en trailer vi synes var litt unormalt lang. For sikkerhetsskyld snudde vi oss rundt og spurte en dame bak oss om hvilken film dette var.
Vi hadde selvfølgelig klart å somle oss inn i feil kinosal.
Filmen har jeg ennå ikke funnet ord til å beskrive, så jeg får bare si at jeg definitivt likte den, og at jeg har sett få bedre filmer i mitt liv (selv om jeg gjemte meg bak jakka mi en god del av den).


Operapremieren gikk også kjempefint, og jeg koste meg veldig selvom jeg egentlig ikke har så veldig mye til overs for engelsk barokk-opera.
Nå har jeg enda ikke begynt på skolen, og siden jeg har vært oppe siden kl. 9 har jeg fått mye nyttig ut av dagen, som å se på sex and the city, drikke indisk te, spise litt av lionsjokoladen som jeg fikk i posten, spist litt avansert frokost, vært syk og hørt på finefine pianokvartetten til Mahler som jeg har forelsket meg i etter å ha sett Shutter Island http://open.spotify.com/track/74G3dm4zj38KdKzybRc9WR
(jeg er ikke den mest erfarne med spotifylinker, så ikke forundre dere om den ikke virker).