lørdag 28. november 2009

Lørdagskveld

Siden søstra mi feirer bursdag i stua og jeg og broren min tydeligvis ikke er invitert, sitter vi oppe på rommet mitt og er bitre.


Evt. sitter vi og koser oss med masse smash.

I dag sov jeg faktisk helt til klokka var kvart på 3.
Kunne sikkert ha klart å sove mye lengre, men pappa synes det var på tide og stå opp da (kan ikke skjønne det altså...)
Var iallfall deilig å sove så lenge, etter slitsom uke hvor vi har vært på skolen 13-14 timer to dager på rad. (Ingen var døde på fredag, hvis noen lurte..)
I går var Henriette med meg hjem fra skolen, og midt i pastakokinga gikk selvfølgelig strømmen (for 3. gang på 6 dager).
Vi ble redde, og ante så vidt hva en sikring er for noe, så vi ringte rundt til alle tenkelige mennesker for å få råd.
Enden på visa ble at jeg skifta hovedsikringa (selvom det kom masse rart lys ut fra den) så jeg føler meg veldig flink (og ikke minst macho).
Så var det grøtfest hos Kristian, som var kjempekoselig. :D
Så sovna jeg i baksetet til Matthias, og våkna opp like før jeg var hjemme. :)

mandag 23. november 2009

Random


Negative ting med å ha ødelagt skuldra:
- Man kan bare bruke en hånd, som gjør at alt tar ekstremt lang tid.
- Man kan ikke spille cello med en hånd.
- Man kan ikke bevege armen.
- Man må til fysioterapeut som bare har lyst til å stikke masse nåler inn i kroppen.
- Man går glipp av audition til julekonsert.
- Man må trene for å unngå kjempesenebetennelse.
- Man må bære alt av sekker, bager og instrumenter på samme side, så man får skeiv ryggrad.
- Hvis man er virkelig uheldig kan man gå glipp av verdens viktigste musikkformidlingskonsert.
- Alt gjør vondt.


Positive ting med å ha ødelagt skuldra:
- Mamma tar på dynetrekk for meg.

søndag 15. november 2009

Bakemester Elise.

Sånn går det når jeg skal bake:


Bortsett fra en liten tabbe der jeg holdt på å ta Nyco (pulverting mot halsbrann, sure oppstøt og godt for magen) i stedet for natron i deigen, gikk det overasskende fint.
Når jeg satt inn brettet i ovnen var det 25 kjeks på brettet, da jeg tok det ut var det èn. Litt kjeks hadde rent ned i ovenen også. Herlig.
(Det smakte godt da)
Kick med sitronsmak er min beste venn

fredag 13. november 2009

Ulykkesdag?

Jeg synes faktisk ikke fredag den trettende er en ulykkesdag.
Dagen startet litt uvanlig, ettersom av 4-6 som pleier å ta toget fra Kongsberg var det bare meg i dag.
Heldigvis fikk jeg selskap fra Skollenborg av Matthias, og så fikk vi sitte på med Kjetil så vi slapp dummeskolebuss.
Jeg hadde for en gangs skyld øvd til norsktentamen i går og jeg fikk tentamensoppgavene opp på skjermen ble jeg utrolig nok positivt overraska, for jeg likte faktisk oppgavene. Det var noe helt nytt, kanksje jeg slipper å stryke i norsk allikevel? :P

Etter 5 timer med skriving, øvde vi til "Pimp my Beethoven konsert" (26. November kl. 19.00 på St.Hallvard vgs, koster 50 kr)
Så var det løøping til Brakerøya. Matthias løp foran med celloen min, og jeg løp/ jogga / gikk fort / døde av lite pust.
Heldigvis rakk vi toget, hadde vært kjipt å løpe uten grunn, kan jo ikke risikere å faktisk bli i god form! :O
På toget spilte jeg, Per og Matthias (evt. Per, Matthias og jeg ) Heroes 3 (tror jeg?)
Fra nå av skal jeg bruke hele min fritid på den slags spill!
Jeg var faktisk ganske god (eller: fikk hjelp av folk som var gode).

Da jeg kom hjem satt jeg faktisk bare og ralla, leste aviser osv. før jeg skulle på cellotime, som var kjempegøy.
Har endelig kommet meg videre på stykket jeg har stått fast på i 100 år (2 uker)

Etter cellotimen var det avgårde på kino med Mamma og fetteren min på 8 år.
Jeg har lenge hatt lyst til å se "knerten", fordi den ser så koselig ut på reklamen, men det funker liksom ikke å se sånne filmer uten å ha med seg en unge.
Iallfall, filmen var kjempekoselig, og den kan anbefales! :)
(Vi har allerede avtale om å gå sammen på neste knerten film høsten 2010:P)


Forresten: nå er det bare 3 (!!) dager til bursdagen min :D

mandag 2. november 2009

Elises lykkelige dag

Denne dagen har faktisk vært helt fantastisk! :)
Jeg sov på hybelen helt til kl. 07.20, og hadde allikevel ganske god tid til å spise frokost, lage fancyniste og ordne meg.
Så gikk jeg alene under en stoor paraply i regnværet til stasjonen for å ta ut penger til miljøkort.
Der møtte jeg Elizaveta, så slapp jeg å være lonerkid mer.
Da vi kom på skolen var det huskonsert, med masse fine innslag :)

Så var det kor, som jeg tror faktisk er en av de morsomste kortimene vi har hatt noen gang.
Vi synger så fine sanger: A gaelic blessing (evt. garlic dressing), Fred etterlater jeg dere og superfint arrangement av Å kom nå med lovsang.
Litt annet enn zigeunerlieder for å si det sånn..............
Etter kortimen kom vi først til kantina der det IKKE var kø (for en gangs skyld) og der hadde de verdens beste kakao med krem :D (Håper de ikke skal begynne å ha det ofte, ellers kan jeg bli rimelig blakk)

Etter koselig friminutt var det norsk (jeg trodde vi skulle ha mip, så var godt forberedt uten norskbok, pc eller nøkkel til skapet).
Heldigvis skulle vi jobbe med gruppearbeid i norsken, og siden jeg tapte 0-3 mot Ida i stein, saks, papir fikk jeg oppgave om å gå opp til biblioteket å finne bøker om tolkning av gengangere.
Jeg trodde ikke det fantes noen bøker om det, men neida, det var to. :)

Etter klassens time, var det gym.
Trodde vi.
Det viste seg at læreren ikke var her, og musikkelever har da ikke gym frivillig.
Derfor var jeg så heldig å sikre meg en plass i baksetet hos Karoline, og fikk sitte på til Lier stasjon der jeg fikk tatt toget til Kongsberg.
På toget satt jeg meg godt til rette og koste meg med å lese mip (ikke ironi)

Var hjemme kl. 15.40, nesten TO timer tidligere enn vanlig.
Da benyttet jeg anledningen til å lese mip, notere på fancy post-itlapper og høre på kjempefin klassisk musikk.
Jeg tror jeg skal gifte meg med Preludiumet fra "En fauns ettermiddag".

Etter en del mip-lesing var det avgårde på kvartettøving.
Kvartetten har tidligere hørt ut som tarmgass (sitat fra Jørgen) men nå begynner det faktisk å bli fint.
Det var også kjempekoselig på øvelsen, med kaffedrikking, en overivrig instruktør som snubla i Kjerstis kopp ca. 37 ganger og to fiolinister som lo, og tørka tårer i pausene.

Nå er jeg faktisk lys våken (jeg må lære meg at kaffe etter kl. 18 sjelden er spesielt lurt) og har planer om å lese mip en god stund til.

Som jeg sa til mamma akkurat, legge seg tidlig kan man gjøre når man blir gammel.