Elises lykkelige dag

Denne dagen har faktisk vært helt fantastisk! :)
Jeg sov på hybelen helt til kl. 07.20, og hadde allikevel ganske god tid til å spise frokost, lage fancyniste og ordne meg.
Så gikk jeg alene under en stoor paraply i regnværet til stasjonen for å ta ut penger til miljøkort.
Der møtte jeg Elizaveta, så slapp jeg å være lonerkid mer.
Da vi kom på skolen var det huskonsert, med masse fine innslag :)

Så var det kor, som jeg tror faktisk er en av de morsomste kortimene vi har hatt noen gang.
Vi synger så fine sanger: A gaelic blessing (evt. garlic dressing), Fred etterlater jeg dere og superfint arrangement av Å kom nå med lovsang.
Litt annet enn zigeunerlieder for å si det sånn..............
Etter kortimen kom vi først til kantina der det IKKE var kø (for en gangs skyld) og der hadde de verdens beste kakao med krem :D (Håper de ikke skal begynne å ha det ofte, ellers kan jeg bli rimelig blakk)

Etter koselig friminutt var det norsk (jeg trodde vi skulle ha mip, så var godt forberedt uten norskbok, pc eller nøkkel til skapet).
Heldigvis skulle vi jobbe med gruppearbeid i norsken, og siden jeg tapte 0-3 mot Ida i stein, saks, papir fikk jeg oppgave om å gå opp til biblioteket å finne bøker om tolkning av gengangere.
Jeg trodde ikke det fantes noen bøker om det, men neida, det var to. :)

Etter klassens time, var det gym.
Trodde vi.
Det viste seg at læreren ikke var her, og musikkelever har da ikke gym frivillig.
Derfor var jeg så heldig å sikre meg en plass i baksetet hos Karoline, og fikk sitte på til Lier stasjon der jeg fikk tatt toget til Kongsberg.
På toget satt jeg meg godt til rette og koste meg med å lese mip (ikke ironi)

Var hjemme kl. 15.40, nesten TO timer tidligere enn vanlig.
Da benyttet jeg anledningen til å lese mip, notere på fancy post-itlapper og høre på kjempefin klassisk musikk.
Jeg tror jeg skal gifte meg med Preludiumet fra "En fauns ettermiddag".

Etter en del mip-lesing var det avgårde på kvartettøving.
Kvartetten har tidligere hørt ut som tarmgass (sitat fra Jørgen) men nå begynner det faktisk å bli fint.
Det var også kjempekoselig på øvelsen, med kaffedrikking, en overivrig instruktør som snubla i Kjerstis kopp ca. 37 ganger og to fiolinister som lo, og tørka tårer i pausene.

Nå er jeg faktisk lys våken (jeg må lære meg at kaffe etter kl. 18 sjelden er spesielt lurt) og har planer om å lese mip en god stund til.

Som jeg sa til mamma akkurat, legge seg tidlig kan man gjøre når man blir gammel.