Onkel Kjell redder dagen

Ja, jeg er klar over at jeg blogger alt for lite for tiden.
Det er bare det at tiden ikke helt strekker til.
Helgen gikk stort sett bare med til seminar og soving, jeg la meg faktisk kl. 20.00 både Fredag og Søndag.
Før Torsdag denne uka har jeg: 2 kompinnleveringer jeg ikke skjønner noe av, 2 øvelser (den ene er på 4 timer), geografiprøve, franskforedrag i tilegg til vanlige lekser.

Så må jeg kanskje forklare overskrifta.
Togturen i dag gikk ekstremt sakte og med ganske mange stopp.
På Mjøndalen stoppa vi plutselig helt og sto leeenge stille, selvfølgelig uten å få beskjeder.
En mann gikk ut fra førerhuset med en kost.
Seinere fikk vi beskjed om at det var trøbbel med sporveksling, og at lokføreren (av alle rare mennesker) hadde gått ut for å koste sporet.
Så venta vi lenge en stund mens konduktørene og horene dems (valgte iallflal jeg og Flørgen å tolke det som det var) fløy fram og tilbake.
Så valgte nsb å fortsette med den nye trenden å rygge, så vi rygga helt tilbake til Steinberg for å slippe forbi et godstog som hadde sperra veien.
Etter et ganske langt stopp i Steinberg hadde plutselig toget dårlig tid og kjørte i racerfart fram til Drammen.
Da var det 50 minutter forsisnka.
Vi venta på stasjonen på nibussen, og hvem kom da?
Vår kjære skolebussjåfør Kjell, som bare for å være snill kjørte oss til skolen så vi slapp teite 71.
Hele bussturen satt vi bare å gliste fordi vi var så glade for å kjøre skolebuss igjen.
Derfor reddet Onkel ( som Jørgen foreslo å kalle han) Kjell dagen nsb hadde klart å ødelegge litt.

Og derfor kom vi 40 minutter forseint på skolen, hvis noen lurte på det.